På onsdag fikk jeg en lite hyggelig telefon fra barnehagen og budskapet var knapt og for såvidt informativt: “Sønnen din har en pinne stående i kinnet og jeg tror du bør komme“. Når man får en sånn beskjed så blir det på en måte overbelastning på motorveiene i hjernen. Jeg hev meg på sykkelen og tråkket alt jeg var god for.
Da jeg kom til legekontoret satt minstemann med ett sørgmodig blikk på fanget til assistenten i barnehagen. Vel, blikket hans var ikke det første jeg så, det var selvfølgelig den STORE pinnen som stod fast i kinnet. Det var akkurat som i en dårlig amerikansk actionfilm- den så ut som om den var limt på kinnet, men legen kunne raskt bekrefte at den nok satt ett par cm inn i kinnet. Som den gode far (jeg tror jeg er), var det naturlig å ta over ”trøste-rollen” til assistenten. Det gikk ikke så bra; Pappaen sine tanker begynte å svirre og tenke på hva værre som kunne ha skjedd (som om dette ikke var ille nok!). En kombinasjon av dette, farsinstinktet og en sykkelsliten kropp- førte til at jeg ble “forholdsvis” uvel. Resultatet ble derfor at jeg måtte forlate min kjære sønn for å komme meg til hektene. Å så dårlig pappa jeg er! Men jeg ble ikke lenge- for hvorfor i all verden skal jeg syte og være uvel, når min sønn har en STOR pinne 3 cm inn i kinnet!
Det gikk bra- både med sønn og far, men jeg irriterer meg fremdeles over at vi ofte tenker på hva værre som kunne ha skjedd. Det er jo det man egentlig blir dårlig av! På utskrivingssamtalen på sykehuset fortalte legen at vi skulle være glad at pinnen ikke hadde gått inn 1/2 cm lengre opp, da kunne den ødelagt flere store blodårer og medført indre blødninger. Hvorfor i all verden sier legen dette til oss? Tankene på det værre begynner å svirre igjen og frysningene kommer tilbake. Har ikke leger lært om kommunikasjon? Hvorfor sa han ikke: “Når uhellet var ute var det et ukomplisert sted skaden skjedde…” Det ville funket for meg.
Den som ønsker det kan se pinnen her
Etter å ha sett bildet så skjønner jeg godt at du ble uvel, det var et skummelt bilde å se.
Jeg tror de forteller deg om hvor langt unna det var at noe skummelt ville skje fordi at du skal tenke “hell i uhell”.
Hjelp!
Mitt store spørsmål er: hvordan i alle dager klarte sønnen din å få en _så_ stor pinne inn i pinnet? Eller en pinne overhodet. Hvordan får man til sånt?
Nesten litt makabert at du/dere i det hele tatt tok bilde av det. Og før jeg så bildet, tenkte jeg, hvorfor ble den ikke bare dratt ut med det samme. Men skjønner dere ikke turte, for å gjøre vondt værre. Bevares, lurer også på hvordan i all verden det hele gikk for seg. …Og nå begynner jeg nesten å bli litt uvell selv…
Uh, det der er ikke en pinne, det er en tømmerstokk. Tror ikke man bare trekker slike ting ut, kan gjøre vondt verre, derfor tar de seg god tid. Klart det må dokumenteres, og klart man blir svimmel av sånt.
Christian: Ja, uvel ble jeg hos legen, men når vi kom på sykehuset var jeg blitt “vant” til synet og da gikk det mye bedre..
Siri: Han gikk med pinnen i hånden og datt fremover. Pinnen traff bakken og kinnet traff pinnen, som forøvrig var 1,5 x 2 cm i diameter.. og 3 cm inn..
Eugenie: Makabert er det ikke. Han er tross alt ikke død. Det har blitt en lærdom for både oss og gutten, og dette skjer ikke med hvermansen, så hvorfor ikke dokumentere det? Jeg har også tatt video med mobilen.
Man skal ALDRI dra ut ting som har gått inn i huden. Det kan virkelig gjøre ting værre. I dette tilfellet virket pinnen som en propp, og dersom den hadde blitt fjernet, ville “blodet flommet”.
Eilif: Tømmerstokk er et godt ord. Den er tatt vare på som minne
At det går an!
Jeg leste også som de andre først om pinnen og kunne ikke i min villeste fantasi tro at den var så tykk.
Ikke rart du ble litt svimmel. Håper det går bra med gutten din nå.
Jeg undres også på hvordan det kan ha gått for seg?
Værstefall-tenknig er vel trøsten for å gjøre utfallet bedre når det er dårlig? O
g siden han sikkert har et sår så var vel legens kommentar et forsøk på å gjør det såret mindre dramatisk ved å vise til hvor dramatisk det kunne ha vært. (Selv tenkte jeg umiddelbart at kinnet er greit – øyet er verre….) men god kommunikasjon er det ikke. SÆRLIG ikke siden han sikkert fikk med seg at du ble dårlig av hele situasjonen også! Det er noe med å “lese”, tolke de du snakker med og tilpasse ord og betoning….
Viktig poeng med å ikke fjerne – min dattter fikk glovarm kaffe over foten, foten raskt under kalt vann og sokken av. Tabbe.
Sokken tok med seg huden. Sokken skulle ikke vært fjernet. Bare være på i det kalde vannet… Årevis siden og alt gikk bra men det er greit å minne på, for det er fort gjort å gjøre feil…..
(Og selvsagt skal det dokumenteres, også underveis i helingsprosessen, det er greit for å se at det går fremover! Husk bare total sunblock over arret, ellers blir det synlig forever…..)
Det var nok det jeg også tenkte, at man gjør vondt værre med å dra det ut, selv om det er fristende å gjøre det i stedet for å frakte barnet så mange ser det, med en pinne i kinnet til legen.
Kanskje makabert var feil ord å bruke, men jeg hadde nok ikke fått til å ta bilde av noen som har det vondt. Ble selv tatt bilder av da jeg var lita og var på sykehuset, og synes ikke det var morsomt å bli tatt bilde av når jeg hadde det vondt.
Håper det går bra med gutten og at det gror pent.
Både Siri og jeg håper at Brage aldri opplever noe slikt, ellers har du sikkert to stressede foreldre med et “behov” for å blogge om dette etterpå hehe-
Randi: Takk for tipset om sunblock!
Eugenie: Det verste av alt var at han ikke viste tegn på smerte. Han snakket, lo og til og med sov litt med pinnen godt trøkt inn i ansiktet. Han fikk ikke smertestillende det hele tatt før operasjone- som ar 4 timer etter uhellet. I ettertd synes Teodor det er spennende å se på bildet av pinnen.
Christian: Man er ikke stresst etterpå, men det er da man har tid til å reflektere. For håpe at liknende ikke skjer med Brage!
Å herlighet, jeg også tenkte en liten pinne når jeg leste… Men hjelpes, den var jammen stor! Skjønner godt at du ville gå i bakken nærmest eller ble dårlig. Utrolig bra at assistenten og bhg klarte å håndtere det så bra
Jeg synes ikke du er noen dårlig pappa, ikke tenk på det du. Det er en menneskelig ting å bli uggen av sånne ting. Selv om du er mann;)
Jeg har på følelsen av at han løpte med en pinne i hånden og datt og dermed fikk den i kinnet. VI hadde nemlig en lignende pinne i kinn i bhg der jeg jobber..
Du verden for en tømmerstokk! Godt å lese at det gikk bra, tross alt.
Å bli svimmel og uggen av det synet som møtte deg, er ikke akkurat noe tegn på at du er dårlig pappa. Kanskje det stikk motsatte, egentlig.
Jeg tenker også “worst case scenario” når noe går galt, både underveis og etterpå. Aner ikke hvorfor, men det blir ofte slik. Da er det godt om noen har vett nok til å dempe “forventningene”, noe denne legen altså ikke gjorde. Men som de gjorde i barnehagen. Flinke folk, får jeg inntrykk av.
Riktig perspektiv hjelper i alle situasjoner. Godt det ikke var en atombombe…
Apropos … våre barn springer også alltid rundt med pinner i alle mulige størrelser. Barna SAMLER på pinner. Vi har et helt santhansbål med pinner. De fekter med dem, springer rundt med dem, slåss om dem, og ramler på dem. Det er jo farlig, sa jeg til 7-åringen – du må være forsiktig så du ikke får en pinne i øyet. Men jeg har et øye til, sa han, ganske fornøyd. Det er tilstander. Det er noe som evolusjonslæra ikke har tatt høyde for.
Simen S.: Da blir jo saken litt annerledes. Så formeg at han var “liten og lei seg” og hadde det vondt. For da hadde ikke jeg fått til å ta noe bilde. Håper alt går bra.
Har dere forresten fått noe mer svar på hva som, eller hvordan det skjedde?
Eugenie: Han var inne i lekeskuret i barnehagen. Med seg hadde han en pinne. Han skulle løfte ut sparkesykkelen, men datt. Pinnen traff betongen og kinnet traff pinnen. Han kom så grinene ut til personalet- ikke pga pinnen, men fordi han blødde på ene kneet!
HErlighet, stakkars lille tass.. Hvordan har såret blitt? Sydde de masse?
Tornerose: De sydde innvendig og stripset det. Vet ikke hvor mange sting eller hvodan det ser ut. Tiden vil vise .)
Den der var jæv…!
vibeke: …ilg:
*interessant
*irriterende
* lang
*brun
eller kanskje tørr?
Ja, noe i den duren + grusom, ekkel, fyttefaraosåforferdelig. Tør ikke å se bildet en gang til!