Unio er på gang med streik, noe som fører til at mange elever ikke får komme på skolen å motta undervisning. Jeg har tenkt på et paradoks som ikke en nevnt i opplæringslova:
Opplæringslova § 2-1 “Rett og plikt til grunnskoleopplæring” sier: “Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år….Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret.“
Etter gjeldende lov utgjør grunnskoleopplæringen totalt 7496* timer á 60 minutter. Foresatte kan søke kommunen om permisjon fra opplæringen inntil 2 uker. I følge merknader til odelstingproposisjon nr. 46 [1997-98] vil en permisjon som er gitt, avkorte retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Dersom eleven er borte fra den pliktige undervisningen uten “lov” kan foreldrene eller «de som er i steden», straffes med bøter.
Men nå er vi i motsatt situasjon. Elevene og foreldrene ønsker ikke fri, men elevene blir tvunget til å bli borte fra den pliktige undervisningen. Første tanke er at lærerene eller kommunen forsømmer sitt ansvar for offentlig grunnskoleopplæring og kan sådan straffes med bøter. Videre vil det være naturlig at streiken ikke avkorter retten til grunnskoleopplæring tilsvarende og at elevene derfor skal få ”refundert” de timene som streiken har redusert undervisningstiden.
Er det bare jeg som har tenkt på dette?
*Hvis vi jeg henger oss meg opp i det totale timetallet i grunnskolen, vil vi jeg fort se at elevene lang fra mottar de timene de har rett på etter gjeldende rett. To eksempler er første dag etter sommerferien og siste skoledag før sommerferien. Jeg har jobbet i skoleverket i 7 år og aldri opplevd at elevene gikk fulle dager disse dagene. Som regel nøyde rektor seg med en oppmøtetid på ca. 2 timer, før elevene ble sendt hjem/ gikk til SFO. Flisespikkeri? Ja, kanskje, men hvorfor ikke flisespikre når lærerene gjør det samme med arbeidstidsavtalen?
Brannfakkel…….. Men selvsagt har du rett. Saken er vel bare ikke prøvd, – kanskje fordi streiketiden stort sett faller sammen med den tiden som ikke er preget av undervisning men av vente på sommerferien?
Etter å ha flyttet “ut” og opplevd skoler i andre land, så stiller jeg enda større spørsmål med slutten av mai/juni undervisningen. Det er utflukter og morro og preges av at man må få tiden til å gå, til å bli sommerferie.
Utflukter etc kan være glitrende hjelpemiddel i undervisningen, men man underviser ikke så mye i norsk skole i juni. Man venter på ferien.
Her er det undervisning og så finals (tentamen/examen) for alle siste uka. SÅ er det fri. De siste ukene er dermed de viktigste ukene, og ingen kan ta fri før heller.
Tror ikke dette er den letteste nøtten å knekke. Det er vel to motstridende rettigheter du er inne på. Den ene er elevers rett til antall dager og timer. Den andre den retten som alle arbeidstakere har til å streike ved brudd i tariff-forhandlinger. I en slik situasjon settes jo mange rettigheter til side. F.eks. rettighetene i helsevesenet når leger og sykepleiere streiker, retten til å få en sak behandlet innenfor en måned når offentlige saksbehandlere streiker osv.
Så jeg lurer på om streikesituasjonen faktisk er avklart, men at det gjelder noe annerledes regler i en slik situasjon enn til vanlig.
Uansett er det vel ingen ønsket situasjon for noen, uten at jeg skal ta stilling i en situasjon som jeg har satt meg for lite inn i til å uttale meg. Men det du skriver om at lærere flisespikker i forhold til arbeidstidsavtalen, så er vel det noe alle gjør i en forhandlingssituasjon. Det hadde sikkert min organisasjon gjort hvis det var snakk om streik også. Det er vel jobben deres…
Enig med Ståle at saken selvsagt er noe mere komplisert. Men det ville vært spennende å få prøvd “styrken” når to rettigheter står mot hverandre.
Det er dessverre ikke sånn at du har rett til å få saken din behandlet innen en måned heller. Slett ikke faktisk. Det du har rett til er å få vite hvor lang behandlingstid du må påregne, (dersom det er enkeltvedtak og det vil ta mere enn en mnd å få svar) men selve svaret kan ta mange måneder, noe det ofte gjør i byggesaker etc.
Lovhenvisning;
§ 11 a (saksbehandlingstid, foreløpig svar).
Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.
Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.
I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Jepp Randi, du har selvsagt helt rett
Men i utgangspunktet er det vel slik at et svar skal gis i løpet av en mnd. Dessverre ikke mulig å holde bestandig. Derfor foreløpig meldingsregel. I noen tilfelle kan det være snakk om mange måneder eller i verste fall år heller enn uker. Men månedsregelen er nå en ramme offentlige instanser skal forholde seg til på en eller annen måte. Skjønt det nok varierer i hvor stor grad dette er en sovende paragraf… Synd, men sant.