I dag har jeg og konemor sett en dokumentar på National Geographic om Hubble teleskopet. Forskere i NASA har funnet ut at Universet er om lag 13 milliarder år gammelt. De har da tatt ungangspunkt i hvor langt ute i universet visse stjerner er kommet og regnet seg baklengs fram til svaret ut fra stjernenes avstand fra et tenkt sentrum og deres hastighet utover. Det at stjernene er på vei utover, gjør at universet hele tiden utvider seg. Dette er noe som hjernen min ikke klarer helt å takle. Her på jorden er det alltid grenser mellom det ene og det andre, f.eks. mellom land og hav, mellom jord og luft. Universet må vel ha en slutt, en grense eller ett ytre skall? “The Truman show” hadde jo det, og da bør jo universet også ha det.
Nei, dette var irriterende!
Hvordan kom jeg hit? Helt seriøst: Det verste er at universet slutter der stjernene slutter, utenfor der er det hverken rom eller tid (noe med at det behøves masse og bevegelse for at tid og rom i det hele tatt skal kunne eksistere). Det er sånt som er umulig å forstå.
Det blir så store tall og avstander at vi ikke er i stand til å forstå det.
Når man tenker på at sola er på størrelse med en appelsin, og jora er da i sammenlignelse på størrelse med et knappenålshode, så er det nok til å vippe meg av pinnen.
Hjemme hos meg blir det stadig lengre fra sofaen i stua til kjøleskapet. Kan det ha en sammenheng?
Det er uendelig
En annen variant er: Hvor uendelig lite kan noe være? Er noe mindre enn kvarker og leptoner.
Jeg kan ta den litt andre varianten til radiohode: Når jeg besøker gamle trakter fra barndommen så blir stedene stadig mindre. Hvor lite kan det egentlig bli til slutt? Og vil det snu slik at det om 30 år begynner å bli større igjen? Når jeg har fått meg en feiende flott rød gåstol; vil da gamle trakter fra barndommen føles stort igjen?
Uendelig har 8 tallet snudd på siden, dvs det ligger. Men jeg vil gjerne sitere Albert Einstein: To ting er uendelig: Universet og menneskenes dumhet – når det gjelder universet er jeg ikke helt sikker enda. *hehehe* veldig bra sitat spør du meg.
[...] uendelig, universets uendelighet | Jeg elsker tanker og grublerier som vi finner hos Zulu i dag. Hvor stort er [...]
Huff, det var tøffe tanker Zulu fremkaller tidlig en morgen. “Tøff” i betydning, “æ bli tuillat vess æ ikkje slutte å tænke på det”. Massen i universet definerer jo selv kula, kommer vi oss lenger ut flytter vi bare skallet. Hva vi skyver bort på andre siden…., tja. Gud? Vi kommer vel heller ikke dit når vi dør fordi energien i universet er konstant. Men nå har flere oppegående fysikere tanker om flere lag av virkelighet (husker ikke navnet i farta). Noe jeg tror litt på. Kommunikasjon mellom mennesker som har en viss slektmessig tilknytning kan skje mellom disse lagene tror jeg, derfor er det ikke tilfeldig når du møter en slektning helt tilfeldig. Og disse andre lagene trenger ikke være i dette universet i og med at kommunikasjon mellom lagene foregår fortere enn lyset, altså ikke begrenset av lovene som relativitetsteorien beskriver. Ja, ja…
[...] er utenfor universet? Hva er egentlig utenfor universet? Svaret er at ingenting kan være utenfor universet, fordi universet per definisjon er alt som er. [...]
Ars Ethica: Det er nok riktig, men det er et svar vi ikke klarer å godta fordi vi ikke forstår at det kan være ingenting. Selv et tomrom er “noe”!
Nå har man funnet ut at selv i vakum (tomrom!) finnes atomer, som skifter mellom materie og antimaterie (om jeg ikke forsto helt feil). Det er altså “noe”. Og jeg antar at siden summen blir null, så kan det være så mye som det bare vil …
Det går jo stadig noe på svenske kunnskapskanalen om slike ting. Da vi kom til atomene (selv om det jo er en litt populærvitenskapelig fremstilling) måtte jeg se programmet 3 ganger fordi det er så merkelig alt sammen.
Tid og rom er slett ikke hva noen av oss tror det er, og jeg mener å ha funnet bevis eftersom jeg – selv om jeg er SIKKER på at jeg har tid nok – alltid kommer for sent.
Eilif: Hvordan du kom hit må du spørre mammaen og pappaen din om
Men for meg blir det med Adam og Eva mer og mer fjernt.
Nei, jeg forstår det heller ikke, men synes det er fryktelig spennende, særlig siden forskningen er krydret med høyteknologiske redskaper/teknikker.
Eugenie: Ja, det er snakk om ubegripelige avstander. Det som jeg ikke klarer å forstå er at det vi ser her på jorden har skjedd for flere millioner år siden, mens det som Hubble teleskopet tar bildet av er slik det er i dag (eller har jeg missforstått?)
Radiohode: Det med avstanden mellom sofaen og kjøkkenet kan godt være tilfelle, men vær samtidig klar over at avstanden mellom sofaen og gamlehjemmet blir kortere og kortere
Grøftekanten: Så du liker slike irriterende filosofiske tenketanker du også? Det stemmer det du sier, bortsett fra at minnene oppleves som større og større og når du for Alzheimer er det bare minnene fra barndommen igjen
Nordlendingen: Tøffe, men viktige tanker, i likhet med som hva som kommer etter døden. Er det bare stopp da og ferdig arbeid eller er det noe mer?
Hva er utenfor skallet til universet? Det må da være noe, for ingenting kan være ingenting.
Ars Ethica: Hva om det finnes flere univers og at det bare er feil slik vi har definert hva et univers er?
Zulu: He he, nei nei, jeg mente “hvordan ramlet jeg inn på bloggen din?”, men jeg ser jo nå at konteksten sier noe annet. Det andre er spennende nok det også.
Eilif: Jeg er kanskje for flink til å tenke koffert
Du havnet nok inn på bloggen min på grunn av sentrifugalkraften i universet
alternativt via en eller annen (stjerne)link..
Man snakker ennå om ROMfart. Enda man har funnet at det slett ikke er snakk om et rom. Verdensrommet har ikke vegger.
Kanskje er det sånn at om du reiser langt nok ut i “rommet” så kommer du tilbake der du startet?
Jeg liker å tro vårt univers ikke er det eneste, men et i en serie med mange univers.
[...] Hva er egentlig utenfor universet? Svaret er at ingenting kan være utenfor universet, fordi universet per definisjon er alt som er. Er noe “utenfor” universet må det jo være “noe”, og da er det per definisjon i universet. Men når journalister (sjeldent forskere) snakker om “utkanten av universet”, hva mener de da? Det de egentlig snakker om er det vi ser når vi ser langt nok ut i universet. Fordi lyset beveger seg med en fast hastighet c (c = 300 000 km/sek) vil det vi ser i et teleskop være gammelt nytt. 300 000 km ut i verdensrommet ser vi det som skjedde for ett sekund siden. Og ser vi langt nok ut i verdensrommet ser vi det som skjedde rett etter Big Bang. Er dette “kanten” av universet? Nei, for universet har ingen slutt eller begynnelse i rommet. Selv om det utvider seg. Og selv om dette høres utrolig rart ut, er løsningen enkel. Begynn med å se rundt deg. Rommet rundt oss er tredimensjonalt 1: du kan se opp/ned, til sidene og fremover/bakover. Kan du forestille deg å se noen flere retninger enn det? Hvis din hjerne er utformet som de fleste andre menneskers hjerner, kan du ikke det (å se “på skrå” er bare å se litt opp og til siden og fremover på en gang). Allerede det første året på universitetet kan du regne på matematiske linjer som krysser hverandre i fire dimensjoner (det er ikke spesielt vanskelig), men ingen klarer å se det for seg. Dersom du ønsker en modell du kan se for deg, foreslår jeg den følgende2: La oss se for oss to maur som bare kan se verden i to dimensjoner: til sidene og fremover/bakover. For dem er det like utenkelig å se opp eller ned som det er for oss å se i en fjerde retning. På illustrasjonen under ser du maurene bevege seg på en flat verden, på jakt etter “kanten av universet”. Og om ikke så lenge vil de møte den. Men tenk hva som skjer om vi bøyer det todimensjonale universet deres i en tredje dimensjon? [...]
Hei alle sammen!
Tusen takk for mange gode undringer og meninger om temaet.
Dette er et vanskelig tema for hjernen min å henge med i, men samtidig synes jeg det er vanvittig spennende og interessant!
Kanskje denne lille videosnutten kan være til hjelp?
http://www.tenthdimension.com/medialinks.php
Mvh Sean
jeg har en test om planetene trenger litt stoff, kan du sende meg noe om det, prøver på å få 6er
hvor kommer universet fra ?
Hei, ja det er noe skikkelige greier dette her, spør du meg.. Men det jeg vil tro er at om man bare hadde klart å nå lysets hastighet så ville det meste bli avslørt!