Frem fra gjemselen: EU diskusjonen på 90-tallet

Jeg gikk på gymnaset under forrige EU-avstemning. Flertallet guttene i klassen var medlemmer av unge høyre og det blåste derfor en jevn EU-vind i garderoben. Ikke medlem av unge høyre… Mange viste nok ikke hvorfor de var medlemmer, men det er en annen historie. Det var lange, interessante og av og til høylytte diskusjoner om temaet. De virket nesten desperate i argumentasjonen sin (i ettertid fortår jeg jo hvorfor de var nettopp det). Jeg var sikker på at resultatet av avstemningen kom til å gå i fordel av “den blå vind”, og med bakgrunn i det skrev jeg diktet “Selvstendigheten vår!”:

Selvstendigheten vår!

Der er noe der skjer

-den siste tiden

noe stort og flott,

nede på et lite kott

-i Brüssel

Der er bonde og fisker,

statsleder og minister

samlet for å nå mål

for fisk, ku og stål

-i Brüssel

Det er hos dem

vår fremtid ligger

og vi får da håpe

at det som kreves

ikke er forgjeves

-i Brüssel

Der de sitter og forhandler,

disputerer og krangler

på sitt kott i en kjeller

og putter land i celler

-i Brüssel

Vi får da håpe og tro,

be og drømme om

-at alt der nede går vel

og vi får noe tilbake selv

-fra Brüssel

Og at vi i fremtiden

vårt land får beholde

og at selvstendigheten vår

ikke får dype sår

-på grunn av Brüssel

Zulu, 1994

 

Nå vet jo alle at det ikke vle noe av EU-medlemskap i 1994 og det ble en ganske flau blå vind i garderoben til E-klassen den høsten. Og det har vel gått ganske bra, har det ikke? Selv om vi egentlig er medlemmer på “kjøtt og flesk” og må rette oss etter EU-direktiv i hytt og pine….