Jeg skal få meg en ny kollega. Kvinne sådan. Det var nemlig bare kvinner (les damer) blant søkerene. Jeg var så heldig å få være med på “avhøret” av de utkårede.Vel, avhør var då ikke, selv om de nok følte det var som å gå opp til eksamen.
Men dere lurer gjerne på hvorfor det kribler i magen min?
Var noen av dem pene?
Det vet jeg ikke- det var ikke tema.
MEN, ei av damene var bare helt utrolig bra! Det var en sann fornøyelse å være til stede. Hun drev intervjuet fremover og reflekterte på både makro og mikronivå! Sjelden blir jeg satt ut, men denne damen klarte det virkelig.
Så nå kribler det litt i magen. Damen ble selvfølgelig innstilt som nr. 1, men fagforbundene skal få sagt sitt, før sjæfen tar telefonen. Håper det blir ja. Da gleder jeg meg enda mer til å gå på jobb i fremtiden!
Så fint! Hva jobbes det med hos deg?
Barnehage!
Ikke barnehage, tror jeg, men absolutt noe som har med undervisning å gjøre, og det er bra Zulu at du blir satt ut pga hennes faglige kunnskaper og gode refleksjoner. Du har jo lurt litt på det der om du selv er reflektert
Jeg jobber i adminstrasjonen med barnehage- og skolesaker.
Jeg har frem til nå vært litt “ensom” i jobben og da er det godt å bli to til å tenke tanker…
Det må da være en liten kommune du jobber i om du føler deg ensom…?? Trodde de fleste hadde ganske mange der – særlig om du slår sammen skole og barnehage! Men kanskje du er i en av kommunene som har segregert opptak her og spesialundervisning der og delegert ut det meste? Kanskje du har skrevet det på siden her så jeg finner det om jeg surfer litt og…liksom mitt gamle felt dette skjønner du
Randi: Ensomhet kan være som mangt… Det er ikke en liten og helle ikke en stor kommune. Mye er delegert og noe er fordelt mllom ulike enheter i administrasjonen. Men nå får jeg altså en kollega.
Og det kribler fremdeles i magen!